Pollinering og biens betydning

Hver gang en bie flytter seg fra blomst til blomst, følger det med litt pollen. Det er slik en stor del av maten vår blir til. Biene og de andre pollinatorene er under press, men mye av det som hjelper dem, kan gjøres i en vanlig hage.

Hva pollinering er

Pollinering er at pollen, blomstens hanlige celler, føres over til arret på en blomst av samme art, slik at den kan befruktes og danne frø og frukt. Noen planter klarer dette med vinden, som gress og de fleste skogstrær. Men svært mange blomsterplanter er avhengige av dyr, i vårt klima først og fremst insekter: bier, humler, sommerfugler, blomsterfluer og biller. Plantene betaler med nektar og pollen, og insektene frakter pollen som en bivirkning av å hente mat.

Honningbien er en spesielt god pollinator fordi den er «blomstertro»: På én tur besøker en trekkbie som regel bare én planteart, slik at pollenet havner der det skal. Kroppen er lodden, så pollen henger fast, og et samfunn har titusenvis av arbeidere som kan settes inn der det blomstrer. Villbier og humler er på sin side ofte flinkere på enkelte planter, flyr i kaldere vær og starter tidligere om morgenen. De ulike pollinatorene utfyller hverandre.

Hva biene pollinerer

På verdensbasis regner FAO med at rundt tre firedeler av de viktigste matplantene våre gir bedre eller større avling med pollinering fra dyr, selv om de mest grunnleggende matvarene, som korn, ris og poteter, ikke er avhengige av det. Målt i mengde utgjør de pollinatoravhengige avlingene en mindre del, men det er ofte de mest næringsrike: frukt, bær, nøtter, oljevekster og mange grønnsaker.

I Norge er dette de viktigste:

• Frukt – eple, pære, plomme og kirsebær/morell er helt avhengige av insektpollinering. I Hardanger, Sogn, Telemark og på Østlandet leier fruktdyrkere ofte inn bikuber i blomstringen.
• Bær – jordbær, bringebær, solbær, rips og hageblåbær gir større og finere bær med god pollinering. I bringebærtunneler og jordbærproduksjon brukes både honningbier og innkjøpte humlebol.
• Oljevekster og frø – raps, rybs og frøeng av kløver.
• Åkerbønner og andre belgvekster.
• Ville bær – blåbær, tyttebær og multe er avhengige av insekter. Uten pollinatorer ville bærturen bli mager.

Trusler mot biene

Varroamidd og sykdommer

For honningbien er varroamidden den største enkelttrusselen. Midden svekker biene direkte og sprer virus som deformert vinge-virus. Uten behandling dør de fleste samfunn i løpet av noen år. Yngelråte, en bakteriesykdom hos larvene, er meldepliktig i Norge og bekjempes strengt. Villbier har sine egne parasitter og sykdommer, og noen kan smitte mellom honningbier og humler.

Sprøytemidler

Insektmidler dreper eller skader bier som får dem på seg eller i seg gjennom nektar og pollen. En gruppe midler, neonikotinoidene, viste seg å skade bienes orienteringsevne og formering selv i små mengder, og EU forbød i 2018 all utendørs bruk av de tre viktigste stoffene; Norge følger det samme regelverket. Også ugressmidler påvirker biene indirekte ved å fjerne blomstene de lever av. Sprøyting i blomstringen er forbudt for midler som er farlige for bier.

Tap av blomsterenger og leveområder

Den viktigste årsaken til at villbier går tilbake, er at landskapet har endret seg. Gamle slåtteenger og beitemarker med hundrevis av blomsterarter er grodd igjen, pløyd opp eller gjødslet til de bare bærer gress. Veikanter slås for tidlig. Sandtak, gamle trevegger og solvendte bakker som villbier trenger for å bygge reir, blir borte. En betydelig andel av Norges villbiearter står på den nasjonale rødlisten, og Norge fikk i 2018 en egen nasjonal pollinatorstrategi for å snu trenden.

Klima og konkurranse

Endret klima gir mer ustabile sesonger, og tidlig vår med sen frost kan ødelegge både blomstring og bisamfunn. Der det står mange bikuber i sårbar natur, kan honningbier også konkurrere med villbier om maten. Ansvarlig birøkt handler derfor om å tilpasse antall kuber til landskapet.

Hva du kan gjøre i egen hage

Det fine med pollinatorene er at små flekker teller. En balkong, en hage eller en veikant kan være en oase. Dette hjelper:

• Plant blomster som gir nektar og pollen hele sesongen. Selje og krokus om våren, ville blomster, urter og kløver om sommeren, bergknapp og lyng om høsten. Velg gjerne norske og gammeldagse sorter; mange moderne, «fylte» prydblomster har ikke nektar eller pollen som biene når.
• La kløver, løvetann og blomster stå. Klipp plenen sjeldnere, eller la et hjørne av hagen bli eng. Løvetannen i mai er en av årets viktigste matkilder for bier.
• Ikke sprøyt. Dropp insekt- og ugressmidler i hagen. Trenger du å bruke noe, gjør det om kvelden når biene er inne, og aldri på planter som blomstrer.
• Sett ut vann. Et grunt fat med småstein eller mose som biene kan lande på, gjør at de kan drikke uten å drukne. Bier trenger mye vann på varme dager.
• Gi villbiene bosted. La en solvendt flekk med bar jord eller sand ligge i fred, la en død trestamme stå, eller sett opp et insekthotell med borehull i tre. Ikke rydd for grundig om høsten; hule stengler er overvintringsplasser.
• Kjøp lokal honning. Det holder birøktere i gang, og birøkterne holder bier i gang.