Bisamfunnet – dronning, arbeidere og droner

Et bisamfunn er ikke bare en samling insekter, men en organisme der hvert individ har en oppgave. Én dronning legger alle eggene, titusenvis av arbeidere gjør alt annet, og dronene finnes bare for å pare seg. Sammen holder de kuben varm om vinteren, kjølig om sommeren og full av mat.

Tre kaster, ett samfunn

Alle honningbier i en kube tilhører en av tre kaster: dronning, arbeider eller drone. Om sommeren består et sterkt samfunn av én dronning, i størrelsesorden 40 000–60 000 arbeidere og noen hundre til et par tusen droner. Om vinteren er samfunnet mindre, gjerne 10 000–20 000 bier, og dronene er borte.

Dronning og arbeidere er begge hunner og blir til fra befruktede egg. Forskjellen ligger i fôringen: En larve som får den proteinrike dronninggeléen gjennom hele larvetiden, blir dronning; en larve som etter få dager får pollen og honning i tillegg, blir arbeider. Dronene er hanner og blir til fra ubefruktede egg.

Dronningen

Dronningen er samfunnets eneste eggleggende hunn og er lett å kjenne på den lange, slanke bakkroppen. Tidlig i livet flyr hun ut på en eller flere paringsflukter og parer seg i luften med et titalls droner. Sæden lagrer hun i en egen blære i kroppen og bruker den resten av livet; hun parer seg aldri igjen. På det travleste om forsommeren kan hun legge over tusen egg i døgnet, mer enn sin egen kroppsvekt.

Dronningen styrer ikke samfunnet i vanlig forstand. Hun skiller ut feromoner, blant annet det som kalles dronningstoffet, som spres fra bie til bie og forteller alle at samfunnet har en dronning som fungerer. Blir stoffet borte, merker arbeiderne det i løpet av timer og begynner å ale opp en ny dronning fra unge larver. Dronningen mates og stelles av en krets av arbeidere og kan leve i flere år, mens arbeiderne lever noen uker.

Arbeiderne – arbeidsdeling etter alder

Arbeiderne er hunner med eggstokker som aldri blir ferdig dannet. De gjør praktisk talt alt arbeidet i samfunnet, og oppgavene følger alderen. Rekkefølgen er ikke absolutt; er det mangel på trekkbier, kan unge bier begynne å fly tidligere, og gamle bier kan gå tilbake til stell av yngel. Men et typisk forløp for en sommerbie ser slik ut:

Vokskjertlene er mest aktive i den midtre perioden, og fôrkjertlene i hodet er størst hos ammebiene. Kroppen endrer seg altså i takt med oppgavene. En sommerbie lever bare fem–seks uker, og trekkflyvningen er det som sliter henne ut.

Dronene

Dronene er større og kraftigere enn arbeiderne, med enorme øyne som møtes på toppen av hodet, og de har ingen brodd. De verken samler mat eller steller yngel, og de blir matet av arbeiderne. Deres eneste oppgave er å pare seg med unge dronninger. På varme ettermiddager samles droner fra mange bigårder på faste steder i landskapet, såkalte droneplasser, der de venter på at en dronning skal fly forbi. En drone som lykkes med å pare seg, dør umiddelbart etterpå.

Dronene finnes i samfunnet fra vår til sensommer. Når trekket tar slutt om høsten, slutter arbeiderne å mate dem og jager dem ut av kuben, der de dør. Et samfunn som fortsatt har mange droner sent på høsten, har ofte problemer med dronningen.

Kuben som klimaanlegg

Yngelen må holdes på omtrent 34–35 grader for å vokse normalt. Blir det for kaldt, legger biene seg tett over yngelen og lager varme ved å skjelve med flymusklene uten å bevege vingene. Blir det for varmt, stiller bier seg opp og vifter med vingene for å skape trekk gjennom kuben, og trekkbier henter vann som spres i tynne lag på tavlene, slik at fordampingen kjøler.

Om vinteren slutter dronningen å legge egg, og samfunnet trekker seg sammen til en tett klase på tavlene. Biene i ytterlaget sitter stille og isolerer, biene innerst lager varme, og de bytter plass etter hvert. Klasen holder ikke hele kuben varm, bare seg selv: Kjernen holder gjerne 20–30 grader, mens det kan være minusgrader like utenfor klasen. Energien kommer fra honningen de har lagret. Slik overlever et bisamfunn norske vintre uten annen oppvarming enn sin egen kropp.

Sverming – slik formerer samfunnet seg

Ett enkelt bisamfunn kan ikke bare vokse; det må også kunne bli til to. Det skjer ved sverming, som oftest i mai og juni. Når kuben er trangbodd og det er rikelig med mat, begynner arbeiderne å bygge dronningceller, store, peanøttformede celler som henger ned fra tavlekanten. Kort før den første nye dronningen kryper ut, forlater den gamle dronningen kuben sammen med omtrent halvparten av arbeiderne. Før avreisen har de fylt honningmagen som niste.

Svermen henger først som en tett klump på en gren eller lignende i nærheten, mens speiderbier leter etter et egnet nytt hjem, for eksempel et hult tre. Speiderne danser for å «stemme» over alternativene, og når nok bier er enige, flyr hele svermen dit. I den gamle kuben kryper en ny dronning ut, dreper eventuelle rivaler i cellene, parer seg og overtar.

For birøkteren er sverming uønsket, siden halve arbeidsstyrken forsvinner midt i sesongen. Derfor gir birøktere samfunnene mer plass i tide, fjerner dronningceller eller deler samfunnet selv i kontrollerte former. En sverm som henger fritt, er som regel fredelig; biene har ikke noe hjem å forsvare.