Honningtyper i Norge

Honning smaker ikke likt fra glass til glass. Blomstene biene besøker, bestemmer farge, aroma og hvor fort honningen blir fast. Norge har noen honningtyper som er sjeldne ellers i verden, med lynghonningen som den mest særpregede.

Hvorfor honning er så ulik

Honning er nektar fra de plantene som blomstret der biene fløy. Hver planteart har sin egen blanding av sukkerarter, syrer og aromastoffer, og det setter sitt preg på honningen. Forholdet mellom glukose og fruktose avgjør hvor fort honningen krystalliserer; mye glukose gir rask og fast krystallisering, mye fruktose holder honningen flytende. Fargen henger sammen med innholdet av mineraler og plantestoffer: lys honning er som regel mild, mørk honning kraftigere.

Helt ren honning fra én plante finnes sjelden, for biene besøker det som er tilgjengelig. Betegnelser som «lynghonning» eller «rapshonning» betyr at denne planten dominerer så mye at honningen har dens typiske smak, farge og egenskaper. Det kan bekreftes ved å telle pollenkorn under mikroskop.

Sommerhonning

Sommerhonning, ofte kalt blomsterhonning, er den vanligste norske honningen. Den høstes i juli og begynnelsen av august og kommer fra det som blomstrer i skog, kulturlandskap og hager på forsommeren: bringebær, hvitkløver og rødkløver, geitrams, løvetann, selje, blåbær, lind og mange andre. Den er lys gul til gyllen, mild og blomsteraktig, og krystalliserer relativt raskt. Derfor selges den som regel som kremhonning. Smaken varierer fra distrikt til distrikt og fra år til år, og mange birøktere selger den med angivelse av hvor den er høstet.

Lynghonning

Lynghonning kommer fra røsslyng (Calluna vulgaris), som blomstrer fra midten av august til ut i september. Mange birøktere flytter kubene til lyngheier og fjellskråninger for å få dette trekket, og Norge er blant de få landene som produserer lynghonning i noe omfang. Honningen er mørk ravgul til rødbrun, kraftig og aromatisk, med en litt bitter ettersmak som mange elsker og noen må venne seg til.

Det spesielle med lynghonning er at den er tiksotrop: Den er geléaktig i ro, men blir flytende når den røres eller ristes, for så å stivne igjen. Egenskapen skyldes et protein fra lyngen. Derfor kan ikke lynghonning slynges på vanlig måte; den må presses eller løsnes med en nålevalse først. Den har også naturlig høyere vanninnhold, og regelverket tillater inntil 23 prosent vann i lynghonning mot 20 i annen honning. Lynghonning krystalliserer langsomt og blir sjelden helt fast. Små luftbobler som blir sittende i gelén, er typiske og helt normale.

Rapshonning

Der det dyrkes raps, særlig på Østlandet og i Trøndelag, kan biene samle store mengder nektar i løpet av noen uker på forsommeren. Rapshonning er nesten hvit, svært mild og søt, med lite aroma. Den inneholder mye glukose og krystalliserer så raskt at den kan bli fast i tavlene om birøkteren venter for lenge med å høste. Den er som regel kremet og gir en fast, lys kremhonning.

Bringebærhonning

Villbringebær vokser i hogstfelt og skogkanter over hele landet og er en av de viktigste nektarkildene i norsk sommerhonning. I områder med mye bringebær kan honningen få så tydelig preg at den selges som bringebærhonning. Den er lys, rund og mild, med en svak fruktig smak, og krystalliserer til en fin, myk konsistens.

Skogshonning og honningdugg

Ikke all honning kommer fra nektar. Bladlus og skjoldlus suger plantesaft fra gran, furu, lind og andre trær og skiller ut en søt væske, honningdugg, som biene kan samle i år der det er mye av den. Honningen som lages av honningdugg, kalles skogshonning. Den er mørk, ofte nesten brun eller grønnlig, mindre søt enn blomsterhonning, med en maltaktig eller karamellaktig smak og mer mineraler. Skogshonning er vanlig i deler av Mellom-Europa, men i Norge kommer den bare i enkelte år, gjerne blandet med lynghonning fra samme sensommer. Den krystalliserer langsomt.

Andre typer du kan møte

• Geitramshonning – nesten vannklar, delikat, holder seg lenge flytende. Fra hogstfelt og veikanter.
• Løvetannhonning – knallgul, kraftig, krystalliserer raskt. Tidlig vår.
• Kløverhonning – lys, mild og klassisk. Fra eng og beite.
• Lindehonning – lys, med en frisk, litt mentolaktig tone. Fra byer og parker med lindetrær.
• Tavlehonning – honning solgt i biter av vokstavle, uforseglet av mennesker, slik biene forlot den.

Fast eller flytende?

Om honningen i glasset er fast eller flytende, sier lite om kvaliteten. Den samme sommerhonningen kan selges flytende rett etter slynging og kremet noen uker senere. Krystallisert honning er ikke «gått ut på dato». Honning som er blitt fast i glasset, kan gjøres flytende i lunkent vann under 40 grader.

Slik leser du etiketten

«Honning» er et beskyttet begrep. Et produkt merket honning skal inneholde bare honning: ikke tilsatt sukker, sirup eller smak. Sjekk gjerne dette på etiketten:

• Opprinnelse. Honning skal merkes med opprinnelsesland. «Norsk honning» betyr at den er produsert i Norge. Importert honning er ofte merket som en blanding, for eksempel «blanding av honning fra EU-land og land utenfor EU».
• Type. Blomsterhonning, lynghonning, skogshonning og så videre. Står det bare «honning», er det som regel blomsterhonning.
• Produsent eller pakkeri. Navn og adresse til den som har pakket honningen. Mange småprodusenter oppgir også gård eller distrikt.
• Best før. Honning er holdbar lenge, men aroma og enzymer taper seg, og datoen gjenspeiler det.
• Konsistens. «Kremet» eller «flytende». Begge er ren honning.

Ord som «rå», «kaldslynget» eller «ufiltrert» er ikke lovregulerte i samme grad, men brukes av produsenter som vil signalisere skånsom behandling. All honning slynges i praksis kaldt, og all honning siles for å fjerne voks. Er du usikker, er kjøp direkte fra en birøkter en god måte å vite hva du får.